Det var jo en lærerik debatt for min del,
men det var også interessant å se på de
fremmøtte. Jeg ankom litt sent, så jeg
tok en stol bak i salen og satte meg ned.
Jeg så mange grå hoder, og også en del
måner. Jeg talte på det meste 11 måner.
Det startet jo med åpningsinnlegg fra
masse folk, og det varte i kanskje en
time. Etter denne timen, begynte folk
sakte, men sikkert å forsvinne fra rommet.
En etter en tok de med sakte bevegelser på
seg sine skjerf, hodeplagg og jakker, og
beveget seg stille ut. En dame klarte å
slå et krus i gulvet da hun skulle liste seg
ut, ikke så diskret likevel. Det som likevel
fikk min største oppmerksomhet var damen,
som virket som om hun var fra den arrangerende
siden av debatten, som løp rundt med et
speilreflekskamera og febrilsk prøvde å finne
ut hvorfor bildene hennes ble så tåkete.
*kliiiiikk* sa det, og jeg så med en gang at
hun kontrollerte bildet på skjermen.
Hun så forskrekket ut. *kliiiiiiik* igjen, og
igjen og igjen. Det ville ingen ende ta.
Jeg kjente en trang inni meg til å rope
ut "lukkertid!!" eller rive kameraet ut
av hendene hennes og stille det inn,
men nei, jeg torde ikke. Hun fikk lov
til å prøve seg frem. Hun fikk litt hjelp
av en mann etterhvert, og hun skrudde
på blitzen etterhvert også. Jeg tror
hun greide å ta noen greie bilder.
Åja, og debatten? Jo, den var fin den.
Jeg lærte mye om Islands situasjon, og
at oppdrettsfiskerne generelt er positive
til EU. Det er greit å vite det.
Dessuten må jeg legge til at om rette vedkommende
hadde vært der, ville jeg utbrytet med en overbevisende
britisk aksent: "I love what youve done to the place"
For gamle John Bauergymnasets klasserom, var
blitt Amalie Skram, og tomme, kjedelige kantine,
transformert til en livlig kafè. Gratulerer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar